Jeg husker godt Berge Istra og Berge Vanga som begge forliste med 4 års mellomrom i 1975 og 1979. Berge Istra befant seg i Sør Kina havet, mens Berge Vanga var i Sør-Atlanteren. 
Supertankerne ble bare sporløst borte, og det var i mange år et mysterium hva som hadde skjedd med skipene.

Siden den gang har jeg vært fascinert av disse store skipene, og «fulgt litt med dem.»

Den største fascinasjonen er nok allikevel over storebroren til alle Berge skipene, selveste BERGE STAHL. Dette var frem til 2011 det største bulkskipet i verden, den er 65 meter bred, 343 meter lang, går 23 meter under vannlinja og har en tonnasje på 365 000 tonn.

Inntil nylig var det kun to havner i verden som kunne ta imot skipet, Rotterdam i Nederland, og Ponta da Madeira i Brasil.
Etterhvert har det kommet til ytterligere en havn som klarer skipet, og nå går det i trafikk mellom Brasil og Malaysia.

 

Reportasje:  Susanne Rislå Andersen, Sysla Maritim

Det var verdens største bulkskip og det var norsk. Etter tredve år i tjeneste skulle reisen vært slutt for Berge Stahl. Men så sikret rederiet en ny femårs-kontrakt.

Det gigantiske skipet er nærmest for en legende å regne. Berge Stahl var lenge verdens lengste og største bulkskip for transport av jernmalm. Og det er fortsatt et av de største skipene som noensinne er bygd.

Da Berge Stahl ble levert i september 1986, innebar skipets 364,767 dødvekttonn at hun bare kunne gå til to havner i verden. Og det måtte være med høyvann. Først etter tyve år besøkte fartøyet den kinesiske havnen Majishan, og i 2006 tok skipet last fra Dampier i Australia for første gang.

Solgt og flagget om

Skipet ble bygget på Hyundai-verftet i Sør-Korea for det norske rederiet Sigval Bergesen d.y. For ti år siden overtok Singapore-baserte Berge Bulk fartøyet, og i 2011 skiftet hjemmehavnen fra Stavanger til Douglas på Isle of Man.

Berge Stahl har åtte til ti ganger i året seilt fra Terminal Marítimo de Ponta da Madeira i Brasil til Europoort nær Rotterdam med jernmalm om bord, for så gå i ballast tilbake.

I snitt tar det to dager å laste giganten, og rundt fem dager å losse.

Det gigantiske skipet har seilt en distanse tilsvarende fem turer til månen, og fraktet totalt 8 millioner tonn jernmalm til Europa. Det er nok til å bygge 9,5 millioner biler.

Siste reis

– Skipet var sikret en ny fem-års kontrakt i januar, sier rederiets kommunikasjonsansvarlig Rachel Wong på telefon fra Singapore.

I april 2014 var den gamle damen i dokking i Portugal. Etter 30 år i tjenesten skulle det være den siste før utfasing. I stedet for opphugging blir det mer jobb.

– Berge Stahl har vært i tørrdokk for å fortsette i operasjon.

Joakim tok lappen på denne

I 1994 mønstret den 24 år gamle kadetten Joakim Havig-Gjelseth på det gigantiske skipet.

– Jeg husker godt at det gjorde mektig inntrykk hver gang vi la til kai. Alt var stort på skipet. Ikke bare skroget, men også luker og vinsjer var enorme.

Sommeren for snart 23 år siden gikk Havig-Gjelseth i fast rute mellom Rotterdam og Brasil for å få fartstid til å bli styrmann.

Giganten ble frontet i rekrutteringskampanjer med budskapet “Vil du ta lappen på denne?”. Det trigget Havig-Gjelseth. På den tiden var Bergesen-rederiet en av de store pådriverne, og på Høgskolen i Vestfold vant studenten loddtrekningen om en av kadettplassene.

– Navigasjonsmessig var det egentlig ikke så spennende. Det er fartøy, men veldig enkelt med én propell og ét ror. Det spesielle var at det er veldig stort volum og det gjaldt å holde en kurs. Hun var kontruert for å gå rett frem.

Hjelpeløs

Når bulkskipet skulle til havn var det derimot litt hjelpeløs.

– I Brasil måtte vi ha seks taubåter og i Rotterdam måtte vi ha fire for å komme oss på plass.

Det ga likevel Havig-Gjelseth lysten til å fortsette på sjøen.

– Dette var andre båten i Bergensen-rederiet jeg var på, og etterpå var jeg på tre stykker til. Har også vært på bøyelaster og litt i fergefart, men de elleve siste årene har jeg vært på borerigg. Det er en svær DP-rigg som farter fra brønn til brønn for eget maskineri, så det krever maritim besetning.

Selv om skipet er enormt var ikke besetningen så stor.

– Vi var rundt tyve mann. Den var tre kadetter, en motormannslærling og en elektrikerlærling. Den gang var det norsk skipper og maskinsjef, mens resten var indiske offiserer og mannskap.

Havig-Gjelseth minnes grillfestene på vei sørover. Det ble også litt tid til kai, og det faste mannskapet hadde et sosialt nettverk i havn. Det var behov for to båter og mange timer for spyle båten ren for malmstøv etter lossing.

– I Brasil var det store transportbånd. Men kom regnet ble det stengt ned og vi kunne bli liggende. Det ble også noen dagers arbeid for gutta på dekk med å rengjøre skipet for gjørmen fra transportbåndene.

– Stjal hjertet mitt

For halvt norske Belinda Hoff i Holland er det vemodig at skipet kanskje ikke kommer tilbake til Rotterdam. Hoff har besøkt fartøyet siden hun var barn.

– Vennskapet begynte for 30 år siden da Berge Stahl var på sin aller første reise til Rotterdam, forteller Belinda Hoff.

Frem til i fjor sommer eide hennes norske far Lars Gustav Hoff baren Café Bar De Roef i Brielle. Det ble mannskapets stamsted.

 

– Kaptein Ellingsen besøkte min fars bar, og det viste seg at de hadde mye å snakke om. Begge var fra Nordland og min far hadde tidligere vært sjømann. I tillegg var også skipets andre kaptein, Gunnar Sætre, derfra. Dette ble starten på et langt vennskap mellom vår familie og mannskapet som seilte på Berge Stahl.

Hver gang giganten la til kai i Europoort, besøkte mannskapet familien Hoff på baren, mens familien fikk invitasjon til skipsbesøk.

– Vi var nok mannskapets ‘home away from home’. Uansett nasjonalitet på mannskapet var det hyggelige besøk. Etter jeg ble voksen har jeg selv jobbet på cruiseskip og i andre rederier, men det er Berge Stahl og mannskapet som stjal hjertet mitt.

Også kona til kaptein Gunnar Sætre seilte mange ganger med Berge Stahl. Hoff har fortsatt kontakt med den tidligere skipperfruen. Hun har også et nært forhold til de seilende om bord.

– Vi føler oss alltid velkommen og har stor respekt for hvordan de tar vare på the Grand Lady of bulk ships.